Humørløse ledere
Ledere uten sans for humor kan være svært skadelig både for medarbeidere og virksomheten.
Hvordan er sjefen din?
«Den som mangler sans for humor, har et alvorlig problem og bør ikke gis ansvar for andre mennesker», sier dr.philos. og professor Sven Svebak ved Det medisinske fakultet i Trondheim (NTNU).
Selvsagt er ikke målet at styret eller eier ansetter en standupkomiker som sjef. Men ledere uten sans for humor kan være svært skadelig for både medarbeidere og virksomheten. Mangel på humor og selvironi gir i verste fall indikasjon på alvorlige personlighetsforstyrrelser, blant annet paranoia, og i beste fall på selvhøytidelighet. Går vi videre til fanatisme, er det overhodet ikke spor av selvironi: Nazistene under krigen er et tragisk eksempel, og i vår tid viser vel hverken Iran eller Nord-Korea nevneverdige tegn på selvironi. Også 70-tallets AKP (ml)’ere her på berget var tydelig preget av denne mangelen. Mange av dem klarer jo selv ikke i dag å le av det.
«Gøy på jobben»
Det er mye selvhøytidelighet og gravalvor i norsk arbeidsliv. Men også dagens media har problemer med å ta humor seriøst. Aftenposten omtalte i februar i år Mandal kommunes meget vellykket pionérarbeid for å kutte sykefravær og øke pensjoneringsalderen, ved hjelp av blant annet trivsel og «gøy på jobben». Legg merke til anførselstegnene avisen brukte i uttrykket «gøy på jobben». At medarbeiderne har det moro på jobben finner ikke Aftenposten seriøst nok til å skrive uten gåseøyne – selv om det altså er et sentralt kjennetegn på en bedrift som går i bresjen for å løse en av de virkelige store utfordringene i norsk arbeidsliv.
Lav status
Humor har gjennomgående lav status i arbeidslivet, bortsett fra på sommerfester og julebord, og latteren og gleden er lite prioritert i hverdagen. Altfor mange ledere i private og offentlige virksomheter – med Mandal kommune som hederlig unntak – neglisjerer den enorme mengden forskning og empiri som slår fast at fellesskapsfølelsen og gode interne sosiale relasjoner, med blant annet humor og arbeidsglede, er helt sentralt for motivasjon, prestasjon, omdømme og lavt sykefravær i enhver virksomhetskultur.
Skolesektoren er intet unntak, med mye trist ledelse og organisasjonskultur. Men ikke hos suksesskolene, de prioriterer å ha det gøy, helt uten anførselstegn. Sammen med Pernille Dysthe intervjuet jeg i forbindelse med boken Riktig rektor? 11 fremragende rektorer med stor suksess i sine skoler, hvor ett av fellestrekkene nettopp er humor og glede i organisasjonen. Hemne Videregående på Kyrksæterøra har til og med Humor & Galskap som eget fag på timeplanen.
Vi vet at stadig større deler av yrkesbefolkningen, ledet an av Generasjon Y i 20-årene, jobber av lyst og ikke plikt. Da er det både slurvete og ulønnsomt når lederne ikke skaper en sosial og leken organisasjon som bruker selvironi og galgenhumor for å møte utfordringer og krevende hverdager.
Skaper begeistring
Humor er ett av de fem elementene som skaper begeistring hos medarbeiderne, ved siden av anerkjennelse, mestring, inspirerende mål og vi-følelsen. Vi har i samarbeid med HumanEffect utviklet et program for å hjelpe ledere å innføre begeistring som konkurransefortrinn. Fordelene er åpenbare: Begeistrede medarbeidere yter mer og jobber mer effektivt, er mer lojale, tåler motgang bedre, er mer oppfinnsomme – og har det mer moro på jobben. Begeistring smitter til kolleger og kunder.
Men da må virksomheten ha en sjef som har sosiale antenner, selvinnsikt og humoristisk sans.
Ledersjekk nr. 1: Mangler sjefen din humor?
Hvis svaret er ja: Se deg om etter ny jobb. Fort.
Fra Aftenposten,
